Eksamen er levert, skapene er tømt og pulten er ryddet. Nå står sommerferien for tur, og når kalenderen igjen viser august venter en ny start for våre vg2- og vg3-elever.

Veien videre kan være vanskelig å finne ut av. Lærlingplasser er ikke alltid like lett å lande, og mange opplever også at de er usikre på om de har valgt rett. Andre igjen ønsker å gå påbygg for å få studiespesialisering.

Derfor ser neste kapittel i livet også ganske forskjellig ut for elevene våre når skoleåret går mot slutten.

Vi har snakket med noen av våre elever som har fått lærlingplass om forventninger til årene som venter dem.

Nina skal jobbe i medieavdelingen hos NOKUT

I to år har Nina (18) gått medieproduksjon på Seiersborg videregående skole i Follo. Nå har hun fått lærlingplass hos Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) og gleder seg til oppstart i august.

I august venter den nye hverdagen på Nina. Da trer hun inn i rollen som lærling og skal blant annet jobbe med film og sosiale medier. I løpet av det siste året på vg2 har hun vært i praksis på Ås kulturhus. Der lærte hun masse som hun tar med seg videre inn i den nye hverdagen på NOKUT.

– Jeg gleder meg og er litt nervøs. Jeg kaster meg jo ut i masse ukjente ting, og jeg ser for meg at det kan bli krevende. Samtidig blir det veldig lærerikt, og jeg følte meg veldig trygg og godt tatt imot da jeg var der på intervju. Er det lov å si at det også blir fint å få lønn, smiler Nina.

Da Nina startet på Seiersborg, kom hun fra ungdomsskolen med det hun selv omtaler som dårlige karakterer. I perioder slet hun med å gå på skolen, og hun startet på videregående med mye sosial angst.

– I dag har jeg vokst av meg mye av den angsten. Det har hjulpet mye å være en del av et mindre skolemiljø her på Seiersborg. Jeg føler for første gang at jeg har vært en del av et fint klassemiljø, og jeg har fått masse gode venner som jeg kommer til å savne.

Fra praksisplass til lærlingplass i hjemmetjenesten

Nora Emilie (18) har det sist året gått helsearbeiderfag på Seiersborg. Siden jul har hun hatt praksisplass i hjemmetjenesten i Frogn kommune.

– Jeg har trivdes veldig godt der, så det er veldig hyggelig og fint at jeg kan bli med videre der som lærling, sier Nora Emilie.

Nora Emilie har vært veldig lærevillig og fungert så godt i praksisen sin at kontaktpersonen hennes i hjemmetjenesten ønsket å ha henne med videre som lærling.

Fint å se utviklingen til ungdommene

Anne Høyer er rådgiver og faglærer på Seiersborg videregående skole i Follo. Hun gleder seg over å se at flere av elevene nå skal ut som lærlinger.

– Det er så fint å se den utviklingen ungdommene har i løpet av de årene de er her hos oss. Mange kommer jo inn døra her og er veldig engstelige, men ut døra igjen sender vi ungdommer som har vokst, som har utviklet seg og som har fått nye muligheter, forteller hun.

I tillegg til Nina og Nora Emilie er det også flere ungdommer som skal videre ut som lærlinger – noen i barnehage og andre i butikk. Noen elever skal også videre på påbygg for å få studiespesialisering og muligheten til å gå videre med utdanning etterpå.

For elevene Morgan (21) og Nicoline (18) har det å starte på Seiersborg videregående skole Fredrikstad vært en viktig del av å komme tilbake på skolebenken. Etter flere år med høyt skolefravær på ungdomsskolen, er begge nå klare for å starte på vg3 påbygg til høsten.

(Elevene i denne artikkelen er elever ved Seiersborg videregående skole i Fredrikstad)

– Å starte på Seiersborg har vært livsendrende for meg. Før jeg startet her var jeg mye hjemme og torde så vidt å gå i butikken. I dag er jeg mye tryggere i meg selv, har venner og tør å ta plass i klassen.

Morgan (21) har noen få måneder igjen på vg2 salg og reiseliv på Seiersborg videregående skole i Fredrikstad. Etter sommeren venter vg3 påbygg. At han skulle komme seg hit var ingen selvfølge for Morgan.

– Da jeg begynte i 4. klasse startet jeg på en ny skole, og fra da gikk det nedover med det meste. Jeg følte meg litt på siden av de andre og ble aldri fullt inkludert. Det gikk bedre da jeg for første gang startet på videregående. I et par år var jeg motivert, men så begynte jeg å henge etter og til slutt droppet jeg ut, forteller Morgan. 

Livsendrende å starte på Seiersborg

Morgan var hjemme i nesten to år før han igjen følte motivasjon til å starte på skolen. Han fikk plass på Seiersborg, men da dagen for oppstart nærmet seg ble han usikker på om han egentlig var klar.  

– Heldigvis valgte jeg å dra. Pappa kjørte meg den første dagen, og jeg husker godt hvor spent jeg var da jeg gikk fra bilen og inn på skolen. Jeg hadde det en så fin dag at jeg bare gledet meg til neste dag, forteller han. 

– Det forandret hele livet mitt. Før Seiersborg var jeg hjemme døgnet rundt, og det var mye bekymringer hjemme. Jeg har også alltid vært han stille. Han som satt der og aldri rakk opp hånda. Han som ikke hadde en stemme. I dag tar jeg ordet i klasserommet, jeg er daglig leder for ungdomsbedriften vi har, og jeg prater og er delaktig både i klasserommet og ellers. Jeg føler jeg er et stort skritt nærmere mulighetene – som egentlig alltid har vært der. 

Mobbing og utfrysning på barne- og ungdomsskolen

Nicoline sin historie er en historie om mobbing og utfrysning gjennom både barne- og ungdomsskolen. Det startet i fjerde klasse fordi Nicoline ikke kunne uttale r ordentlig.

– Mesteparten av barneskolen ble jeg mobbet for uttalen min. Mot slutten av barneskolen ble jeg fryst ut og baksnakket, forteller Nicoline.

Heldigvis hadde hun et godt vennskap med en nær nabojente som også gikk i klassen hennes på barneskolen. Det var en trygghet oppe i alt det vonde.

– Jeg hadde et håp om at det skulle bli bedre da jeg startet på ungdomsskolen. Det gikk også bedre det første året og litt ut i niende klasse. Da begynte flere å drikke alkohol, og siden jeg ikke ville bli med på det så ble jeg fryst ut igjen.

Nicoline smiler når hun forteller om det nå, selv om mye var vanskelig på den tiden. Den gode venninnen fra nabolaget gikk i en annen klasse på samme skole, så de hadde hverandre i friminuttene. Men inne i klasserommet hadde ikke Nicoline noen gode opplevelser.

– Det verste var å være inne i klasserommet og særlig da læreren lot oss velge hvem vi ville jobbe med da vi hadde gruppearbeid. Det var ingen god følelse, sier Nicoline.

Fant trygghet på en mindre videregående skole

Det endte med at Nicoline holdt seg mye hjemme store deler av 9. og 10. klasse.

– Da jeg skulle starte på videregående, var jeg usikker på om jeg ville klare det. Jeg startet først på en litt større skole, men det fungerte ikke for meg. Det var veldig uoversiktlig og stort, og jeg følte meg veldig alene.

Etter noen uker hjemme fikk hun heldigvis plass på Seiersborg.

– Det var noe helt annet og passet meg mye bedre. Jeg følte meg velkommen fra første dag hvor jeg fikk en ordentlig omvisning av en miljøarbeider blant annet. Alle sa hei, og jeg følte virkelig at de ønsket at jeg skulle bli en del av dem, smiler Nicoline og legger til:

– Jeg hadde behov for lærere som var til stede, et godt klassemiljø og andre elever jeg kunne være sammen med. Det føltes veldig trygt og godt å komme hit, og nå gleder jeg meg til å gå på skolen, forteller Nicoline med et varmt smil.  

Økning i bekymringsfullt fravær på ungdomsskolen

I en artikkel fra oktober 2024 skriver utdanningsdirektoratet at skolefravær blant 10. klassinger har økt. Elevene som var ferdig på ungdomsskolen i 2024 hadde gjennomsnittlig to fraværsdager og to fraværstimer mer enn før pandemien. Østfold er blant fylkene med flest fraværsdager.

Årsakene til det noe høyere skolefraværet kan ha mange forklaringer, og den vanligste fra skolenes ansatte er at det blant annet handler om endrede vaner hos elevene etter pandemien kombinert med endringer i grensesetting fra foresatte. Samtidig pekes det på at det økte fraværet kan handle om mer komplekse årsaker – som blant annet mental helse og ensomhet.

– Vi har flere elever hos oss som har hatt høyt skolefravær på ungdomsskolen, forteller rektor på Seiersborg videregående skole Fredrikstad, Harald Becken.  

– Derfor er det viktig for oss å jobbe tett med både eleven, foresatte og ungdomsskolen – for å sikre at overgangen fra grunnskolen til videregående blir så god som mulig. 

Det kan være mange ting som er vanskelig med skolen. Alt fra motivasjon, lærevansker, trivsel, mobbing eller andre ytre forhold påvirker skolefraværet. Når ungdom dropper ut av skolen, går de ikke bare glipp av læring og mestring, men også sosial tilhørighet og fysiske møter mellom både jevnaldrende og voksne.   

– Når elever søker skoleplass på Seiersborg videregående skole følger det med et anbefalingsbrev som beskriver hvorfor eleven har behov for vårt skoletilbud. Dette brevet skrives ofte av rådgiver på ungdomsskolen, lærer, helsesøster eller fastlege. På den måten får skolen kjennskap til historikk fra grunnskolen, samt elevens behov. Det er med på å gjøre overgangen til oss smidigere, sier rektor.  

Trygger overgangen fra ungdomsskolen 

Arbeidet med å gjøre overgangen fra ungdomsskolen til videregående enklere for elevene starter allerede i dialogen med ungdomsskolen og foresatte i søknadsprosessen. 

– Og jobben fortsetter når eleven har fått tilbud om skoleplass. Besøksdager, hospitering og bli-kjent-kveld før sommerferien er viktige tiltak for å trygge og motivere eleven til å møte opp på skolen i august, forteller rektor og legger til:  

– I tillegg bruker lærere og miljøarbeidere tid på å skape et trygt klassemiljø ved oppstart av nytt skoleår. Vi har også Blåpunkt, et aktivitetstilbud for våre elever etter skoletid, som vi ser at mange har stor glede av. Her oppleves mestring, det bygges relasjone

I april var våre påbygg-elever på tur til Barcelona. I strålende sol fikk de oppleve flere spennende sider av byen, i tillegg til å bygge sosial kompetanse, kjenne på ansvarsfølelsen og oppleve mestring på reise til en europeisk storby.

Tidlig morgen 8.april satt vg3 påbygg-elevene snuten mot Gardermoen og avreise til Barcelona. Tre fine og opplevelsesrike dager lå foran elevene. De fikk utforske noe på egenhånd samt ta del i felles opplevelser som felles middager, Barcelona Zoo, La Sagrada Familia og park Güell.

– Høydepunktet var nok å få reise på tur, oppleve byen i seg selv og mestre det å ta seg rundt i en storby helt på egen hånd, forteller lærer på påbygg Hege Fraurud.

– For noen var fotballkampen mellom Barcelona og Dortmund på Olympiastadion det absolutte høydepunktet, og for andre var det butikken Sephora som var det viktigste. Rektor Espen var, sammen med flere av elevene, veldig fornøyd med å få testet sklia de hadde i butikken.

Det var en super tur med flotte elever som alle kommer hjem med flere gode minner i kofferten.

Hver vår drar vg2-elevene på skolen vår på tur. I år var reisemålet Amsterdam, og for en fin tur det ble – med mange gode opplevelser og mye læring og mestring for elevene våre.

Tirsdag 18.mars:

Det ble en tidlig start for elevene da de møttes på skolen tirsdag 18. mars kl. 05.15 for avreise til Gardermoen.

Elever og lærere ankom Amsterdam tidlig og fikk dermed også litt tid til å finne seg lunsj og bli kjent rundt hotellet før første post på programmet. Det var et besøk på det interaktive museume WONDR. Det er litt som en lekeplass for både barn og voksne, med fokus på å skape unike og fargerike opplevelser. Elevene fikk utforske de ulike installasjonene som inkluderte en voksen ballgrop, konfetti-dans og sykling på en gigantisk huske.

Dagen ble avsluttet med innsjekk på hotellet og en koselig middag like i nærheten.

Onsdag 19.mars:

På dag to delte vi hele gruppa i to. Én gruppe besøkte Van Gogh Museum, og den andre gruppen dro til Johan Cuijff Arena – fotballklubben Ajax sin hjemmebane.

Det ble også tid til å gå litt rundt i sentrum før gruppene møttes igjen på en båttur på en av kanalene i Amsterdam.

Etter kanalbåtturen ble det pizza på restaurant før kvelden ble avsluttet på hotellet.

Torsdag 20. mars:

Siste dag og hjemreise. Og det var Anne Franks hus som stod for tur i dag før vi satte snuten mot Norge igjen.

Tusen takk for en flott tur til Amsterdam alle sammen!

I ukene før jul jobbet elevene på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon med å bli bedre kjent med fotografering og ulike virkemidler. De jobbet blant annet med ulike typer lyssetting og lærte om komposisjon og historiefortelling.

En del av oppgaven var å gå en tur i nærmiljøet og jakte på fem ulike motiver. Til grunn lå disse forskjellige komposisjonsprinsippene:

• Det gylne snitt
• Diagonale linjer
• Luft
• Rytme
• Utsnitt

Disse fire bildene er tatt av elev Mina:

Resten av foto-oppgaven gikk ut på å gruppevis gi hverandre tilbakemeldinger på de ulike bildene, og ved hjelp av ulike lyssettinger ta bilder av en lærer, miljøarbeider eller medelev. Her måtte elevene både bruke naturlig lys ute og studiolys inne. Her måtte man også kommunisere med objektet for å prøve og få frem personligheten gjennom bildet.

Disse bildene er tatt av Marte av medelev Emmi: