For elevene Morgan (21) og Nicoline (18) har det å starte på Seiersborg videregående skole vært en viktig del av å komme tilbake på skolebenken. Etter flere år med høyt skolefravær på ungdomsskolen, er begge nå klare for å starte på vg3 påbygg til høsten.

– Å starte på Seiersborg har vært livsendrende for meg. Før jeg startet her var jeg mye hjemme og torde så vidt å gå i butikken. I dag er jeg mye tryggere i meg selv, har venner og tør å ta plass i klassen.

Morgan (21) har noen få måneder igjen på vg2 salg og reiseliv på Seiersborg videregående skole i Fredrikstad. Etter sommeren venter vg3 påbygg. At han skulle komme seg hit var ingen selvfølge for Morgan.

– Da jeg begynte i 4. klasse startet jeg på en ny skole, og fra da gikk det nedover med det meste. Jeg følte meg litt på siden av de andre og ble aldri fullt inkludert. Det gikk bedre da jeg for første gang startet på videregående. I et par år var jeg motivert, men så begynte jeg å henge etter og til slutt droppet jeg ut, forteller Morgan. 

Livsendrende å starte på Seiersborg

Morgan var hjemme i nesten to år før han igjen følte motivasjon til å starte på skolen. Han fikk plass på Seiersborg, men da dagen for oppstart nærmet seg ble han usikker på om han egentlig var klar.  

Mange muligheter: Morgan har hatt det vanskelig gjennom både barne- og ungdomsskolen. Nå har han funnet ny glede og livsgnist ved å gå på Seiersborg. – Før var jeg han stille som aldri sa noe. Nå tar jeg ordet i timen, har mange venner og har vært daglig leder for ungdomsbedriften vår, forteller Morgan.

– Heldigvis valgte jeg å dra. Pappa kjørte meg den første dagen, og jeg husker godt hvor spent jeg var da jeg gikk fra bilen og inn på skolen. Jeg hadde det en så fin dag at jeg bare gledet meg til neste dag, forteller han. 

– Det forandret hele livet mitt. Før Seiersborg var jeg hjemme døgnet rundt, og det var mye bekymringer hjemme. Jeg har også alltid vært han stille. Han som satt der og aldri rakk opp hånda. Han som ikke hadde en stemme. I dag tar jeg ordet i klasserommet, jeg er daglig leder for ungdomsbedriften vi har, og jeg prater og er delaktig både i klasserommet og ellers. Jeg føler jeg er et stort skritt nærmere mulighetene – som egentlig alltid har vært der. 

Mobbing og utfrysning på barne- og ungdomsskolen

Nicoline sin historie er en historie om mobbing og utfrysning gjennom både barne- og ungdomsskolen. Det startet i fjerde klasse fordi Nicoline ikke kunne uttale r ordentlig.

– Mesteparten av barneskolen ble jeg mobbet for uttalen min. Mot slutten av barneskolen ble jeg fryst ut og baksnakket, forteller Nicoline.

Gleder seg til skolen: Nicoline har vært et offer for mobbing og utfrysning på barne- og ungdomsskolen og var hjemme store deler av tiende klasse. På Seiersborg ble hun tatt godt imot, trives i klassen og har fått flere nye venner.

Heldigvis hadde hun et godt vennskap med en nær nabojente som også gikk i klassen hennes på barneskolen. Det var en trygghet oppe i alt det vonde.

– Jeg hadde et håp om at det skulle bli bedre da jeg startet på ungdomsskolen. Det gikk også bedre det første året og litt ut i niende klasse. Da begynte flere å drikke alkohol, og siden jeg ikke ville bli med på det så ble jeg fryst ut igjen.

Nicoline smiler når hun forteller om det nå, selv om mye var vanskelig på den tiden. Den gode venninnen fra nabolaget gikk i en annen klasse på samme skole, så de hadde hverandre i friminuttene. Men inne i klasserommet hadde ikke Nicoline noen gode opplevelser.

– Det verste var å være inne i klasserommet og særlig da læreren lot oss velge hvem vi ville jobbe med da vi hadde gruppearbeid. Det var ingen god følelse, sier Nicoline.

Fant trygghet på en mindre videregående skole

Det endte med at Nicoline holdt seg mye hjemme store deler av 9. og 10. klasse.

– Da jeg skulle starte på videregående, var jeg usikker på om jeg ville klare det. Jeg startet først på en litt større skole, men det fungerte ikke for meg. Det var veldig uoversiktlig og stort, og jeg følte meg veldig alene.

Godt miljø: Nicoline går vg2 salg og reiseliv. Her jobber hun og klassevenninnen Setare med ungdomsbedriften de har hatt dette året.

Etter noen uker hjemme fikk hun heldigvis plass på Seiersborg.

– Det var noe helt annet og passet meg mye bedre. Jeg følte meg velkommen fra første dag hvor jeg fikk en ordentlig omvisning av en miljøarbeider blant annet. Alle sa hei, og jeg følte virkelig at de ønsket at jeg skulle bli en del av dem, smiler Nicoline og legger til:

– Jeg hadde behov for lærere som var til stede, et godt klassemiljø og andre elever jeg kunne være sammen med. Det føltes veldig trygt og godt å komme hit, og nå gleder jeg meg til å gå på skolen, forteller Nicoline med et varmt smil.  

Skolevegring er et begrep som ofte har blitt brukt i sammenheng med skolefravær. Begrepet oppleves for mange som stigmatiserende og bidrar til å sykeliggjøre barnet og overse de faktorene som ligger bak.  

I Opplæringsloven skilles det mellom dokumentert og udokumentert fravær, hvor ansvaret plasseres på flere aktører, ikke bare eleven.  

Langvarig fravær kan føre til angst og vegring, men en presis og helhetlig forståelse er vesentlig for å unngå forenklede og potensielt skadelige konklusjoner. 

Kilde: Skolefravær eller skolevegring 

Økning i bekymringsfullt fravær på ungdomsskolen

I en artikkel fra oktober 2024 skriver utdanningsdirektoratet at skolefravær blant 10. klassinger har økt. Elevene som var ferdig på ungdomsskolen i 2024 hadde gjennomsnittlig to fraværsdager og to fraværstimer mer enn før pandemien. Østfold er blant fylkene med flest fraværsdager.

Årsakene til det noe høyere skolefraværet kan ha mange forklaringer, og den vanligste fra skolenes ansatte er at det blant annet handler om endrede vaner hos elevene etter pandemien kombinert med endringer i grensesetting fra foresatte. Samtidig pekes det på at det økte fraværet kan handle om mer komplekse årsaker – som blant annet mental helse og ensomhet.

– Vi har flere elever hos oss som har hatt høyt skolefravær på ungdomsskolen, forteller rektor på Seiersborg videregående skole Fredrikstad, Harald Becken.  

Tett på elever og foresatte: Rektor Harald Becken forteller at de jobber tett med både eleven, foresatte og rådgivere fra ungdomsskolen for å sikre en god og trygg overgang til videregående skole.

– Derfor er det viktig for oss å jobbe tett med både eleven, foresatte og ungdomsskolen – for å sikre at overgangen fra grunnskolen til videregående blir så god som mulig. 

Det kan være mange ting som er vanskelig med skolen. Alt fra motivasjon, lærevansker, trivsel, mobbing eller andre ytre forhold påvirker skolefraværet. Når ungdom dropper ut av skolen, går de ikke bare glipp av læring og mestring, men også sosial tilhørighet og fysiske møter mellom både jevnaldrende og voksne.   

– Når elever søker skoleplass på Seiersborg videregående skole følger det med et anbefalingsbrev som beskriver hvorfor eleven har behov for vårt skoletilbud. Dette brevet skrives ofte av rådgiver på ungdomsskolen, lærer, helsesøster eller fastlege. På den måten får skolen kjennskap til historikk fra grunnskolen, samt elevens behov. Det er med på å gjøre overgangen til oss smidigere, sier rektor.  

Trygger overgangen fra ungdomsskolen 

Arbeidet med å gjøre overgangen fra ungdomsskolen til videregående enklere for elevene starter allerede i dialogen med ungdomsskolen og foresatte i søknadsprosessen. 

– Og jobben fortsetter når eleven har fått tilbud om skoleplass. Besøksdager, hospitering og bli-kjent-kveld før sommerferien er viktige tiltak for å trygge og motivere eleven til å møte opp på skolen i august, forteller rektor og legger til:  

– I tillegg bruker lærere og miljøarbeidere tid på å skape et trygt klassemiljø ved oppstart av nytt skoleår. Vi har også Blåpunkt, et aktivitetstilbud for våre elever etter skoletid, som vi ser at mange har stor glede av. Her oppleves mestring, det bygges relasjoner og det skapes trygghet i et miljø.