Seiersborg videregående skole er en livsgledeskole. Flere ganger i året besøker elevene på Helse- og oppvekstfag ulike hjem for eldre for å gjøre dagen litt ekstra fin for beboerne. Første besøk dette skoleåret var på Eplehagen bofellesskap i Sarpsborg, et hjem for personer med demens.
– Det har vært en kjempefin dag. Jeg tror beboerne her har kost seg like mye som oss, forteller vg1-elev Jonas mens han serverer nystekte vafler til en gruppe med damer som sitter i stua på Eplehagen.
Ikledd gule t-skjorter med teksten “livsglede for eldre”, er elevene fra helse- og oppvekstfag spredt rundt i de to avdelingene på bofellesskapet. I to timer har de stått for aktiviteter og sosialt opplegg for beboerne.
– Vi har lekt ballongleken, pratet med de eldre og stekt vafler. Jeg var veldig spent før vi kom hit i dag, mest nervøs var jeg for hvordan jeg skulle sette i gang samtalene. Men det har ikke vært noe problem, det har faktisk gått litt av seg selv, sier Jonas og legger til:
– Det er ekstra hyggelig å se at de som bor her koser seg, det smitter over på oss og gjør at vi slapper av og har det hyggelig med dem.
– Jeg slapper av når jeg får male
På den andre avdelingen er en gruppe elever i ferd med å avslutte en maleaktivitet. Rundt på bordet er det malerier av fjell, vann, solnedganger, soloppganger og folk.
Laila Kraft bor på Eplehagen. Hun elsker å male og har rommet fullt av egne malerier. Det er ingen tvil om at hun setter ekstra stor pris på aktiviteten elevene har dratt i gang.
– Jeg har malt og tegnet hele livet. Da jeg var liten, hjalp jeg til med å dekorere på skolen jeg gikk. Jeg slapper helt av når jeg maler, forteller Laila.
Hun smiler varmt og fortsetter å male på landskapsbildet hun har skapt. Det er fjell, vann og en liten båt er på vei inn i bildet. På spørsmål om det er et spesielt sted hun maler svarer hun:
– Nei, jeg maler det jeg føler for der og da bare, jeg.
En av elevene kommer bort og skryter av ferdighetene hennes.
– Tusen takk, smiler Laila før hun snur seg til journalisten og sier:
– Det er veldig koselig med besøk av så hyggelige ungdommer. Jeg koser meg når de er her.
En perfekt læringsarena
Besøket på Eplehagen nærmer seg slutten for denne gangen. Miljøarbeider ved Seiersborg videregående skole, Anne Cecilie Bjerkelund, er stolt av elevene.
– For noen av elevene var dette første møte med et eldrehjem. Derfor synes jeg også det var imponerende å se hvordan de kommuniserte med beboerne. Jeg tror mange fikk kjenne på mestring i dag, samtidig som de opplever å bety noe for andre, sier Anne Cecilie.
Som en livsgledeskole skal elevene være med på å skape glade og meningsfulle dager for eldre i sitt nærmiljø gjennom trivselsskapende aktiviteter og hyggelige generasjonsmøter.
– Vi var en kort tur på besøk her for noen uker siden for å få litt informasjon om bofellesskapet og beboerne. Da fikk også tips om aktiviteter som kunne egne seg og ikke. Basert på det skulle elevene lage et program for dagen. De har bestemt alt fra aktiviteter til mat de ønsket å servere.
Dette blir ikke siste besøk fra Seiersborg-elevene dette skoleåret. I tillegg til å ta turen tilbake til Eplehagen, skal elevene også på besøk til Rolvsøy sykehjem og Smedbakken sykehjem.
– Dette er en kjempefin læringsarena for våre elever. Det er viktig å se hvordan alt egentlig fungerer og ta med oss noe av det vi lærer i klassen ut i praksis, sier miljøarbeideren.
Fint for de eldre å få besøk av ungdom
Seiersborg har vært på Eplehagen med elever flere ganger tidligere, og Teamleder på Eplehagen bofellesskap Celin Lindbeck skryter av elevene og opplegget “livsglede for eldre”.
– De aller fleste her synes det er veldig hyggelig med noe nytt. Når elevene kommer inn med sin ungdommelige energi ikledd de gule t-skjortene sine, bidrar det til å hente frem minner fra deres egen ungdomstid, forteller hun.
På Eplehagen bor personer med demens i ulik grad. Noen har bodd der lenge, andre er nyinnflyttede. Noen hører veldig dårlig, andre er veldig ukritiske. Alle er forskjellige.
– Det er fint å se hvordan elevene tilnærmer seg de enkelte og tar initiativ til samtaler blant annet. Vi forstår at mange tenker at det kan være litt skummelt før de kommer hit, men det er desto hyggeligere å se at elevene raskt forstår at det ikke er farlig. Og også at det er fint å gjøre en forskjell og gjøre noe fint for andre, avslutter Celin og ønsker elevene velkommen tilbake en annen gang.