For noen år tilbake ble Seiersborg videregående skole godkjent som dysleksivennlig skole. Spesialpedagogisk koordinator og rådgiver Siv Karstensen har vært en stor del av jobben mot det å bli en slik skole. 

– At vi er en dysleksivennlig skole betyr blant annet at vi skal være ekstra gode på å fange opp de som sliter med både lesing og skriving, tall og språkvansker, forteller hun. 

For å lettere fange opp, har skolen kartleggingstester de gjennomfører ved oppstarten av skoleåret. Elevene får en score på testene og slik finner skolen ut av hva slags hjelp elevene trenger.  

– Språkvansker, som handler mer om blanding av ord og uttrykk, kan være vanskeligere å oppdage. Det er en såkalt skjult vanske som gjør at vi må bruke mer tid på å bli bedre kjent med eleven. 

For at lærere og ansatte ved skolen skal holde seg oppdatert på fagfeltet deltar de innimellom på kurs. 

– I hverdagen er vi også flinke til å minne hverandre på dette og oppdatere hverandre når vi mottar nyttig informasjon, forteller Siv. 

Trygghet for både elever og foresatte 

Å gå på en dysleksivennlig skole oppleves som en trygghet for elevene vi har snakket med. De sier alle det samme: 

– Her er det ingen som bryr seg om vi skriver noe feil eller ikke får til noe. Da får vi hjelp, og det er verken flaut eller føles dumt.  

Rådgiver Siv opplever også at elevene blir tryggere av å snakke om det og av å vite at de kan få hjelp. 

– Her er det rom for å ha det litt vanskelig. Jeg går litt rundt og snakker om hva dysleksi er i klassene på starten av året, og vi snakker også med foreldrene om det. Da er det lettere for elevene å komme til oss og snakke om det hvis de trenger det. 

Har man dysleksi og behov for oppfølging og hjelp kan det for eksempel innebære å få mer tid på en prøve eller en oppgave, kanskje trenger man å få fullføre en test muntlig istedenfor skriftlig eller man kan få fem minutter til å lufte hodet om man trenger det.  

– Elevene her får hjelp til å gjennomføre og klare for eksempel eksamener på samme grunnlag som de andre. Man er jo like smart selv om man sliter med å få det ned på papiret. Jeg tror og håper at mange foreldre opplever at ungdommene trives bedre på skolen når de blir forstått slik som her, sier Siv. 

Gode hjelpemidler på skolen 

På skolen får elevene tilrettelagt slik at skolehverdagen skal bli enklere. Mange har blant annet tilpasset undervisning i tillegg til hjelpemidler. 

– Jeg har mest utfordringer med å skrive, men vi har gode autokorrektprogrammer på pc’en som gjør det enklere, forteller en elev som har hatt dysleksi siden femte klasse.  

I tillegg til skriving har eleven også utfordringer med å forstå tall. For henne hjelper det å få høre på musikk mens hun jobber og ta pauser ofte.  

– En pause kan gjøre at jeg får til det jeg ikke fikk til før pausen, sier hun.  

En annen elev er enig, musikk er godt for å koble på det han skal konsentrere seg om.  

– Vi har også fått utdelt hodetelefoner som gjør at vi kan lytte til teksten istedenfor å lese. På ungdomsskolen måtte vi ordne ekstrautstyr som dette selv, det synes jeg er fint at vi får her, sier han. 

For flere av elevene vi har snakket med har det betydd mye å bli elev på Seiersborg. 

– Noe av det beste med å være elev her er at lærerne forstår deg og dine problemer. Strever du med noe får man hjelp til å lage en plan. Individuell tilrettelegging gjør det bedre for mange av oss, avslutter de.