I disse dager får fremtidige vg1-elever svar på skoleplass på den offentlige videregående skolen. Noen får førstevalget oppfylt, mens andre kommer inn på et valgalternativ lenger ned på lista. På Seiersborg fikk elevene som har fått skoleplass svar allerede i mai, men vi har fortsatt noen ledige plasser for skoleåret 2023/24. 

Er du usikker på valg av videregående skole til høsten. På Seiersborg videregående skole i Fredrikstad kan du velge mellom flere yrkesfag. Klassene er små og oppfølgingen fra lærer og miljøarbeider er tett. Ta gjerne kontakt med oss. Under gir vi deg noen gode grunner til å starte hos oss. 

• I hver klasse blir elevene fulgt opp av en lærer og en miljøarbeider, noe som er med på å gi trygge og gode læringsmiljøer.
• Vi har en praktisk tilnærming til faget.
• Elevene blir godt kjent med hverandre og med de ansatte.
• Vi vet at det kan være utfordrende å begynne på videregående for mange elever. Vi møter derfor hver enkelt elev før de starter her, slik at overgangen skal bli så trygg som mulig.
• Hver dag serveres det gratis frokost og lunsj.
• Det skjer mye spennende på Seiersborg i løpet av et år. Vi er blant annet på flere turer, vi får besøk av eksterne forelesere, vi har tema- og aktivitetsdager og LAN-treff.
• Fra store deler av Østfold når du skolen enkelt via buss. Noen busser stopper rett utenfor døra, mens andre busser stopper langs rv109, som er en kort gåtur unna.
• Skolen framstår som moderne og trivelig, og klasserommene er praktiske og godt utstyrt for å støtte elevenes opplæring.
• Seiersborg videregående skole er en del av stiftelsen Blå Kors Fredrikstad. Vi er en privat skole, men det koster ingenting å gå her.

Da elevene fra klasse HOB vg1 dro i gang aktiviteter for beboerne på Eplehagen Bofellesskap sist uke, ble rommet fylt av mye latter og gode samtaler. Beboerne på bofellesskapet er alle demente, og elevene fra helse- og oppvekst på Seiersborg videregående skole kom på besøk som en del av Livsglede for eldre. 

Av Christine Heim

– Jeg er veldig glad i eldre, og dette var utrolig koselig! Det er jo helt klart dette jeg har lyst til å jobbe med! 

– Det var så fint å kunne spre litt glede og gi de som bor her en annerledes og spennende formiddag. 

– Ja, det gir en ekstra god følelse når du vet at du har gledet noen. Jeg tror vi har gitt dem noen fine øyeblikk. 

Det boblet litt over av følelser da elevene fra Helse- og oppvekst kom ut døra, etter å ha tilbragt to timer med beboerne på Eplehagen Bofellesskap. Sammen spilte de bingo, de malte og noen lekte ballongleken. I tillegg serverte elevene både vafler og brownies.  

– Vi var nok alle litt spente da vi kom, for vi visste ikke helt hva vi gikk til. Men det gikk kjempefint og det var utrolig gøy, forteller elevene. 

Livsglede for eldre i praksis 

Bofellesskapet i Sarpsborg kommune er for demente og består av 18 leiligheter fordelt på to avdelinger med ni beboere på hver avdeling.  

Stiftelsen Livsglede for eldre jobber for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag, og som en livsgledeskole er Seiersborg videregående skole med på dette gjennom felles aktiviteter med eldre i sitt nærmiljø.   

– Å være med på å spre livsglede for eldre er så fint både for oss og elevene. Elevene var så interesserte, og de kommuniserte så fint med de demente. Jeg tror alle har fått kjent litt på mestringsfølelsen i dag – også de eldre faktisk, for så mye latter og engasjement det var under ballongleken er det sjelden jeg har sett, smiler og forteller en tydelig stolt faglærer Kjersti Emilie Lykken. 

For de som har glemt hva ballongleken er – det er den leken alle barn elsker hvor ballongen ikke skal falle i gulvet. Her satt elever og beboere i ring og holdt ballongen i lufta ved å kaste til hverandre.  

– Det er akkurat som å være barn igjen, kunne høres innimellom all latteren som fylte rommet under leken. 

– Elevene har selv laget opplegget her i dag. De var delt i to grupper på de to avdelingene og hadde forskjellige aktiviteter. Alt var en suksess, smiler Kjersti og miljøarbeider Anne Cecilie Bjerkelund legger til: 

– De samtalene vi hadde rundt bordet med beboerne da vi malte sammen, det var altså så fint å få være med på. Vi kunne se at elevene blomstret, og de demente koste seg med ungdommene. Det fikk vi høre opp til flere ganger. Å få være ute og kjenne på hvordan det virkelig er, det hjelper også elevene litt på vei til neste år når de skal ut i praksis på vg2. 

– Fint med nye impulser for beboerne 

Livsgledeskoler finnes over hele landet. Å være en del av dette gir elevene en anledning til å oppleve at de betyr noe. Slike møter bygger broer mellom generasjonene. Det bekrefter helsefagarbeider Mona Nyholm ved Eplehagen Bofellesskap: 

– Livsglede for eldre er veldig velkomment her, og beboerne setter stor pris på at det er unge mennesker som kommer inn her. De gjør ting på en annen måte, og de eldre får nye impulser. Variasjon er bra – for oss alle! 

Mona forteller videre at de som bor på Eplehagen alle er demente, og de klarer ikke å bo hjemme lenger. De er gamle, men spreke, og de setter alle stor pris på å få gjester.  

– Jeg synes opplegget elevene har satt sammen er godt tilpasset vår pasientgruppe. Å ta i ting, kjenne på tekstur og så videre, det stimulerer hele systemet vårt. Farger og kreativitet setter i gang positive prosesser i kroppen. Så både maling, bingo og ballongleken slo godt an her i dag. Vi gleder oss til neste besøk, avslutter Mona.  

For noen år tilbake ble Seiersborg videregående skole godkjent som dysleksivennlig skole. Spesialpedagogisk koordinator og rådgiver Siv Karstensen har vært en stor del av jobben mot det å bli en slik skole. 

– At vi er en dysleksivennlig skole betyr blant annet at vi skal være ekstra gode på å fange opp de som sliter med både lesing og skriving, tall og språkvansker, forteller hun. 

For å lettere fange opp, har skolen kartleggingstester de gjennomfører ved oppstarten av skoleåret. Elevene får en score på testene og slik finner skolen ut av hva slags hjelp elevene trenger.  

– Språkvansker, som handler mer om blanding av ord og uttrykk, kan være vanskeligere å oppdage. Det er en såkalt skjult vanske som gjør at vi må bruke mer tid på å bli bedre kjent med eleven. 

For at lærere og ansatte ved skolen skal holde seg oppdatert på fagfeltet deltar de innimellom på kurs. 

– I hverdagen er vi også flinke til å minne hverandre på dette og oppdatere hverandre når vi mottar nyttig informasjon, forteller Siv. 

Trygghet for både elever og foresatte 

Å gå på en dysleksivennlig skole oppleves som en trygghet for elevene vi har snakket med. De sier alle det samme: 

– Her er det ingen som bryr seg om vi skriver noe feil eller ikke får til noe. Da får vi hjelp, og det er verken flaut eller føles dumt.  

Rådgiver Siv opplever også at elevene blir tryggere av å snakke om det og av å vite at de kan få hjelp. 

– Her er det rom for å ha det litt vanskelig. Jeg går litt rundt og snakker om hva dysleksi er i klassene på starten av året, og vi snakker også med foreldrene om det. Da er det lettere for elevene å komme til oss og snakke om det hvis de trenger det. 

Har man dysleksi og behov for oppfølging og hjelp kan det for eksempel innebære å få mer tid på en prøve eller en oppgave, kanskje trenger man å få fullføre en test muntlig istedenfor skriftlig eller man kan få fem minutter til å lufte hodet om man trenger det.  

– Elevene her får hjelp til å gjennomføre og klare for eksempel eksamener på samme grunnlag som de andre. Man er jo like smart selv om man sliter med å få det ned på papiret. Jeg tror og håper at mange foreldre opplever at ungdommene trives bedre på skolen når de blir forstått slik som her, sier Siv. 

Gode hjelpemidler på skolen 

På skolen får elevene tilrettelagt slik at skolehverdagen skal bli enklere. Mange har blant annet tilpasset undervisning i tillegg til hjelpemidler. 

– Jeg har mest utfordringer med å skrive, men vi har gode autokorrektprogrammer på pc’en som gjør det enklere, forteller en elev som har hatt dysleksi siden femte klasse.  

I tillegg til skriving har eleven også utfordringer med å forstå tall. For henne hjelper det å få høre på musikk mens hun jobber og ta pauser ofte.  

– En pause kan gjøre at jeg får til det jeg ikke fikk til før pausen, sier hun.  

En annen elev er enig, musikk er godt for å koble på det han skal konsentrere seg om.  

– Vi har også fått utdelt hodetelefoner som gjør at vi kan lytte til teksten istedenfor å lese. På ungdomsskolen måtte vi ordne ekstrautstyr som dette selv, det synes jeg er fint at vi får her, sier han. 

For flere av elevene vi har snakket med har det betydd mye å bli elev på Seiersborg. 

– Noe av det beste med å være elev her er at lærerne forstår deg og dine problemer. Strever du med noe får man hjelp til å lage en plan. Individuell tilrettelegging gjør det bedre for mange av oss, avslutter de. 

– Jeg kjørte ned ti kjegler, men det er jo bedre at jeg gjør det her enn ute på et ordentlig anleggsområde, ler Kim. 

Han er elev på bygg- og anleggsteknikk vg1 og blant dem som har fått lov til å teste simulatoren som er på utlån til Seiersborg videregående skole fra opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene.

– Det var både skummelt og vanskelig, og det føltes veldig ekte ut, utdyper han.

Dette er hans første møte med kjøring av gravemaskin, og han er glad for at de har fått lov til å teste både kjøring og graving.

– Det er fint at vi kan øve og feile før vi prøver det i virkeligheten.

Realistisk opplevelse for elevene

Kjell Inge Hansen er programfaglærer på vg2 tømrer. Han er veldig takknemlig for at skolen har fått låne simulatoren og mener det er nyttig for elevene med tanke på valg av retning videre:

– Elevene synes først og fremst det er superstas å få testet denne simulatoren. Vi har den én uke, og både vg1 og vg2 har fått testkjørt den, sier han og avslører at han også har prøvekjørt.

– Jeg har kjørt gravemaskin før, og jeg kan bekrefte at denne er veldig realistisk, smiler Kjell Inge.

På vg1 i bygg- og anleggsteknikk skal elevene innom rundt 27 ulike faggrupper før de bestemmer seg for retning i vg2. Da kan en slik testkjøring være en viktig faktor når det kommer til valg av veien videre:

– Det kan jo tenne en gnist hos noen. Vi er takknemlige for at elevene får muligheten til å prøve seg og får kjenne litt på virkeligheten.

Ung Fritid er et 2-årig prosjekt i Blå Kors Fredrikstad med finansiering fra Stiftelsen Dam. Tilbudet startet opp våren 2022, og det tilbys faste ettermiddagsaktiviteter, annenhver helg og i skolens ferier. I første omgang er dette et tilbud for elever med tilknytning til Seiersborg videregående skole i Fredrikstad, men det er et ønske at vi på sikt kan rekruttere flere.

Gjennom hele sommerferien har Ung Fritid hatt aktiviteter to ganger i uka. Den ene dagen har de møttes i skolens lokaler i Soliveien hvor de har laget mat sammen, spilt brettspill eller Nintendo Switch. Den andre dagen har de dratt på aktiviteter i nærmilljøet. Det har blant annet vært kino, bowling, klatrepark eller stranda.

Lina Akselsen 22 år fra Sarpsborg er prosjektkoordinator. Ved skolestart i august har Lina brukt mye tid på skolen og sammen med elevene for å bli kjent med dem og fortelle mer om Ung Fritid.  – Ikke alle har like mye å ta seg til på fritiden og i feriene, og ofte begrenses sosial omgang til det som skjer i skolehverdagen. Gjennom dette tilbudet samles ungdommer fra hele skolen, og det skapes vennskap på tvers av klasser og linjer. Også når skolen er slutt eller det er fri, forteller Lina.

Det er ønskelig å tilbringe mest mulig tid sammen med ungdommene for å bidra til at de skal nå egne mål om økt livsmestring gjennom verdifull fritid. Derfor er Lina med på de fleste aktivitetene sammen med ungdommene. I tillegg har hun ofte med en miljøarbeider og en frivillig, eller Tidgiver som vi kaller det i Blå Kors. På den måten er det flere trygge voksenpersoner rundt ungdommene, noe flere av deltakerne har gitt uttrykk for at de setter stor pris på.

Gjennom høsten har det vært gjennomsnittlig to aktiviteter i uka, en på skolen og den andre er i nærmiljøet eller litt lenger unna. Det har vært alt fra snekring, musikk-jamming, kino, Escape-room og Disney on Ice.  – Vi har også hatt vår alle første overnattingstur. Det var stort og veldig morsomt for de som var med.

Så langt ser vi at dette er et viktig og etterlengtet tilbud. Særlig for å ta tak i en del av utfordringene som har oppstått som følge av Covid-19.
Med prosjektet ønsker vi å bidra til å skape trygge, unge voksne gjennom å gi de gode opplevelser, hverdags- og sosial kompetanse.

– Hadde du møtt meg for to år siden så hadde du nok ikke kjent meg igjen. Jeg kom 25 minutter for sent den første dagen og likte ikke å prate med folk. I dag trives jeg veldig godt på skolen og føler jeg kan prate med hvem som helst. Det er frigjørende. 

Det forteller Alvin (17), som startet på bygg- og anleggslinja på Seiersborg da den var ny i 2020. I dag har tre av fire elever som gikk videre på andre året fått lærlingplass. Den fjerde fortsetter på Seiersborg, men har valgt en annen retning. 

– At jeg har kommet så langt på disse to årene har kun med lærerne og opplegget her på Seiersborg å gjøre. Kjell Inge og Ole Jørgen forstår oss og tilpasser skoledagen slik at vi kan lære mest mulig, sier Alvin når vi møter han ute på byggeplass i Sarpsborg.  

Seiersborg videregående skole er en privat videregående skole drevet av Blå Kors Fredrikstad med et tilbud til elever som trenger tettere oppfølging i et mindre skolemiljø. Skolen er gratis og gir den samme utdanningen som i den offentlige videregående skole. 

To dager i uken har Alvin utplassering i Betongbygg – en av Sarpsborgs største entreprenør og utbygger. Her har han fått mye nyttig erfaring det siste året, ikke bare innen fagområdet, men også om regler og oppførsel i arbeidslivet. 

– Vi har lært mye av Kjell Inge om hva som forventes av oss i arbeidslivet, så jeg var forberedt. Mobilen blir liggende på brakka, og jeg møter opp i tide hver dag, smiler Alvin. 

Lærlingene er rekrutteringa til byggebransjen 

I Kvartal 273 midt i Sarpsborg sentrum har Alvin vært med når det nye næringsbygget til blant annet NAV bygges opp. Sammen med han er byggeleder Erik, som har 40 år lang fartstid i Betongbygg. Han startet på samme måte; som lærling. 

– Å ha lærlinger er viktig og lærerikt både for ungdommene og for bedriften. Ungdommene lærer mye av å være på byggeplass, og det gagner bransjen senere, smiler Erik og legger til: 

– Dette er jo rekrutteringa til byggebransjen! 

Erik har kun positive tilbakemeldinger på den jobben unggutten Alvin gjør for firmaet. 

– Alvin er en fin gutt som er veldig positiv til det å jobbe. Han kommer alltid til tida, og det ser ut til at han trives godt i miljøet.  

Da Alvin startet sin utplassering i Betongbygg, var det tømrer han fikk prøve seg på først. Nå har han endret retning og satser på å bli forskalingssnekker.  

– Som tømrer var det lett å fokusere på alle feilene jeg gjorde, for de var så synlige. Nå fokuserer jeg heller på det som er jobben min – å bygge et godt fundament slik at bygget står, sier han.  

– Det er givende å se det ferdige resultatet 

Noen kilometer unna Kvartal 273, på parkeringsplassen Steffensjordet i Fredrikstad sentrum, har Betongbygg jobbet med utbedring av byens populære skatepark. Her møtte vi 18 år gamle Jens-Ole før sommeren. Han har allerede startet som lærling. 

– Jeg gikk halvannet år på Seiersborg. Det var et veldig bra sted å være med gode lærere og små klasser. Men i samarbeid med læreren min fant vi ut at arbeidslivet passet bedre for meg enn skolebenken, kunne Jens-Ole fortelle mens han pusset den nystøpte betongen i byens skatepark. 

På byggeplass er det byggeleder Glenn som har ansvar for å følge opp Jens-Ole. Han forteller om en gutt som er lærevillig og som gjerne kommer en halv time før han må hver dag for å ta en kaffe og preke litt med guttæne. 

– Jens-Ole er flink til å møte opp og gjøre jobben sin. Vi merker på de fleste lærlingene våre at overgangen fra skolen til arbeidslivet kan være stor, derfor bruker vi også litt av læretida i oppdragelsesøyemed. 

Jens-Ole bekrefter at det har vært en omstilling, og den største overgangen for han var å komme seg opp på morgenen. 

– Jeg har forstått at det er viktig å være pålitelig og møte opp når man skal, smiler Jens-Ole og legger til: 

– Det er givende å se at det blir noe ut av det jeg gjør og at andre kan få glede av det, for eksempel det vi gjør her nå i skateparken. Jeg gleder meg til å se det endelige resultatet og at det tas i bruk. 

Tettere oppfølging i et mindre skolemiljø 

På Seiersborg videregående skole møter vi Kjell Inge Hansen. Han er en av programfaglærerne på Bygg- og anleggsteknikk og startet på Seiersborg samtidig med Alvin og Jens-Ole.  

– Det har vært to veldig spennende og utfordrende år! Det er givende å se hvordan elevene her har utviklet seg, både som personer og faglig, forteller Kjell Inge. 

For Kjell Inge er det viktig å lytte til og se an elevenes behov. Ofte har det vært best å utøve teorien i praksis i verkstedet. I tillegg ser han et behov for å forberede ungdommene på arbeidslivet og voksenlivet generelt, så det bruker han tid på.  

– Vi har fokus på å se hele mennesket her hos oss. Vi har de ressursene som trengs for å følge opp hver enkelt i et mindre skolemiljø, derfor kommer vi også veldig tett på elevene når vi først oppnår tillit. Jeg opplever at vi kommer langt med å være et medmenneske, så klart med tydelige rammer. 

Hva brenner du for i jobben din som programfaglærer på Seiersborg? 

– Hvis jeg får se et smil hos en ungdom her, da betyr det at han eller hun har fått til noe. Eleven er stolt og kjenner mestring, og da har vi puttet noe i sekken. Målet mitt er å lose og styrke ungdommene gjennom skoleårene slik at de kommer seg i jobb og blant annet får oppleve den gode følelsen av å ha en lønnskonto, eget kort, og mulighet til å kunne kjøpe egen bil. 

Stort behov for folk i bygg- og anleggsbransjen 

Det er et trendskifte i arbeidslivet i Norge i dag, og arbeidsmarkedet skriker etter folk. Spesielt er det merkbart i bygg- og anleggsbransjen ifølge Statistisk Sentralbyrå.  

HR-sjef i Betongbygg, Remi Løkke, sier at for en stor, lokal entreprenør som dem betyr lærlingene og elevene i utplassering mye: 

– Vi har som mål at ungdommene som har sin læretid hos oss også skal få jobb når læretida er over. Vi liker å ta vår del av samfunnsansvaret – å få utdannet og rekruttert flere ungdommer til yrkesfag. Å ha lærlinger gir oss en god mulighet til å fylle på med gode fagarbeidere. 

Alvin og Jens-Ole fra Seiersborg videregående skole er to av fem lærlinger bedriften har hos seg på nåværende tidspunkt. Remi er full av god-ord når det gjelder Seiersborg og gutta de har derfra: 

– Det er flott at skolen tar vare på og gir muligheter til de elevene som ikke passer inn i den tradisjonelle videregående skolen. Mange blomstrer opp når de kommer ut på byggeplass og trives med både ansvar og oppgaver. Både Alvin og Jens-Ole er fine gutter som vi trenger i arbeidslivet!  

Fredrikstad kommune har besluttet at videregående skoler i kommunen skal over til grønt nivå ihht. trafikklysmodellen.

Endringen trer i kraft fra lørdag 15.01.2022 og vil dermed gjelde for Seiersborg vgs fra mandag den 17.01.2022.

Når det er grønt nivå gjelder disse forholdsreglene:

• Ingen syke skal møte på skolen.
• God hånd- og hostehygiene er viktig.
• Det er tilstrekkelig med normalt renhold.
• Unngå håndhilsning og klemming mellom personer.
• Planlegg for vanlig organisering av skoleklasser.
• Planlegg for vanlig skolehverdag.

Les mer her

Elever som har fravær av helsegrunner, skal slippe å gå til fastlegen for å få dokumentert fraværet. Elever under 18 år må likevel legge fram bekreftelse fra en forelder/foresatt, mens myndige elever kan legge fram egenmelding. Fravær av helsegrunner omfatter alt helserelatert fravær, blant annet sykdom og skade, testing/karantene eller isolasjon. Ved luftveissymptomer og sykdomsfølelse oppfordres elevene til testing. Dersom eleven legger frem bekreftelse fra en forelder/foresatt eller egenmelding, skal fraværet: